Oppsummering og takk til alle som har bidratt

En måned med fasting er omsider omme, og Ramadanfestivalen er kommet til veis ende for denne gang. I selskap med de parallelle festivalene i London og Amsterdam, har ramadan blitt brukt som ramme for kulturelle sammenkomster.

Beregninger viser at om lag 10 000 personer har vært innom de forskjellige arrangementene. Inntrykket vi sitter igjen med er at festivalen har oppnådd å skape en stor forståelse mellom muslimer og ikke-muslimer, ved å skape gode møteplasser der etniske nordmenn har fått møte muslimer for dialog, kunnskapsutveksling og sosialt samvær.

Og det mangler ikke på positive tilbakemeldinger.

” – Dette er helt fantastisk, og jeg er stolt over at den første Ramadanfestivalen i Skandinavia havnet i Stavanger.” Varaordfører Bjørg Tysdal Moe

”– Jeg føler at festivalen har greid å nå ut til det vestlige publikummet, og de har fått mulighet til å oppleve muslimsk kultur på nært hold.” Hamit Fionci

” – Det er de tre T-ene som gjelder for en region som skal utvikle seg: Teknologi, Talent og Toleranse.” Jostein Soland, leder Næringsforeningen i Stavangerregionen

” – Vi vil ha et inkluderende og åpent samfunn hvor freden råder, men for å få til dette betinger det at vi kommer sammen.” Ordfører Leif Johan Sevland

” – Festivalen har vært veldig bra. Vi muslimer føler oss litt mer hjemme når vi kan møtes og snakke om Ramadan. Tidligere har jeg følt meg ensom når jeg har fastet i Norge, det er godt å ta med resten av samfunnet også.” Safana Mubarak.

I en tid der islam ofte blir forbundet med terror og ekstremisme, samtidig som antallet muslimer i Norge øker, er det viktigere enn noen gang at mennesker møtes til dialog og felleskap.

Vårt bilde av Islam må normaliseres, og da må vi høste kunnskap andre steder enn bare gjennom media. For å oppnå dette, har Ramadanfestivalen arrangert et stort omfang av arrangementer spredt ut over hele byen.

Etter en forrykende åpningsfest, ble en del alvorlige aspekter tatt opp de første ukene.

Temamøtet ”Islam i møte med norsk og vestlig kultur” trakk et godt publikum, som blant annet fikk høre debattant Iffit Qureshi fyre løs mot fordommer:

Konferansen ” Hvordan motvirke islamofobi i det norske samfunnet” trakk et enda større publikum, og her snakket blant annet redaktør i Stavanger Aftenblad, Tom Hetland, om sine erfaringer.

– Det er i frykt mer enn hat og ondskap som får oss til å gjøre onde ting. Hvis en er redd for en annen, blir den redd tilbake, og da begynner de onde handlingene. Hvis muslimene gjør sitt for å minske avstanden, kan vi komme ut av denne onde sirkelen, sa Hetland.

Men det ble også plass for kulturelle arrangementer, med et overordnet mål om å inkludere et bredest mulig publikum. Barneprogrammet på Internasjonalt Hus ble en suksess, og også ramadandialogen for jenter. Men mest utfordrende var kanskje ”Tanker om det hellige” i Petrikirken, hvor kunstnere kom sammen for å formidle tanker om det hellige – på tvers av religion.

– Arrangementet var helt fantastisk, sa Safana Mubarak.

– Jeg har aldri opplevd noe lignende. At to religioner møttes på den måten de gjorde, gjennom kunst, musikk og dikt var veldig rørende. Det var følsomme øyeblikk, og jeg fikk en veldig stor respekt for de kristne som tok i mot oss i kirken sin.

Sogneprest Anne Lise Ådnøy i St. Petri kirken var på sin side takknemlig for at muslimene ville komme.

– For meg var dette banebrytende! Det det var det første arrangementet jeg har vært på med muslimer, og det var virkelig vellykka. Kulturdialogen var vakker og stemningsfull, akkurat slik vi håpet da vi planla den.

Næringslivet fikk også sitt. Sammen med Næringsforeningen arrangerte festivalen temamøtet ”Mangfold og Verdiskapning”, der ledere i næringslivet fikk komme med sine innspill om hvordan disse to er avhengige av hverandre.

Blant annet holdt Ranjit Sondhi et innlegg. Sondhi jobber til dagleig ved universitetet i Birmingham, og har helt siden 1969 jobbet konkret i forhold til det å bruke mangfold som en plattform for verdiskaping.

– Vi må oppfordre ledere fra den trangsynte og ensporede samfunnet, til å utforske den brede og interkulturelle verdenen som er rett utenfor døren vår, sa han, med en klar oppfordring til å la mennesker med ulik bakgrunn og etnisitet til å jobbe sammen.

Arrangementet som trakk desidert størst folkemengde var den internasjonale kulturbasaren i avslutningshelgen. Da ble Byparken på mystisk vis forbandlet til et pulserende, orientalsk marked. Beregninger viste at det var mellom fem og seks tusen besøkende.

Kebabselger Murat stor ved åpningen av matteltet, og han var storfornøyd.

– Det er veldig bra her! Masse folk, og flott stemning. Nordmenn respekterer maten og kulturen vår, og det er bra.
Publikum var også fornøyde.

” – Jeg elsker maten her! Det skulle bare vært varmere. Kanskje et større telt? Arrangementet er uansett kjempebra, og jeg synes det skulle vært flere av disse.” Lisbeth Scheffler

Petter Gilsvik

På kvelden samme dag, trakk ungdommen innendørs til Ethnic Fusion. Her var det moteshow, live musikk, teater og dans. En fornøyd tilskuer var Karen Hamre.

”– Dette har vært veldig, veldig kjekt! Sjangrene har vært varierte, og vi har fått gode innblikk i andre kulturer. Det kjekkeste var å få se alle de forskjellige dansestilene. ”

Parallelt med ungdomsfesten, ble det invitert øvrig publikum til en stor avslutningsfest i ramadanteltet. Publikum trosset vær og vind, og opplevde førsteklasses muslimsk underholdning. Hovedattraksjonen var en fantastisk oppvisning i den mystiske Sufidansen, med Konya Mevlana Sema Grubu. Den virvlende dansen er meditasjon for de som utøver den for å komme nærmere Allah.

– Dette var skikkelig fint. Det er så kjekt at vi får komme og oppleve en helt annen kultur sånn som dette, sa Frode Hansen.

Direktør for Internasjonale Hus, Petter Gilsvik, er veldig fornøyd med hvordan festivalen har klart å gjennomføre sine mål.

– Festivalen har vært meget vellykket både muslimer og etniske nordmenn har blitt utfordret gjennom møter med hverandre. Det er sterkt å høre at muslimer som har bodd her i over 20 år har hatt sitt første besøk av nordmenn i sine hjem. Mange uttrykker også stor glede og stolthet over at de er invitert tilbake. Ramadanfestivalen har bidratt til mange viktige møtepunkt og gjort det lettere for å få i gang samtaler om hverdagslige og mer komplekse spørsmål. For det er først gjennom å møtes vi kan få økt kunnskap og forståelse for hverandre noe som er helt avgjørende for å kunne skape et inkluderende og åpent samfunn der vi kan leve side om side med vår likheter og våre forskjeller.

Til slutt benytter han anledningen til å komme med en takk:

– Takk til alle de godt over 300 som har jobbet gratis for å få til denne festivalen. Uten deres innsats hadde vi ikke klart å dra i land Norges første ramadanfestival. Hjertelig takk til alle sammen!